Minnie 2005-2013
Minnie var min første hund som jeg selv eide sammen med min samboer.
Glemmer ikke hvor mye jeg gledet meg til å hente henne. Vi var i Danmark på ferie det året og tror det var førte gang jeg håpet på at ferien skulle gå fort. Vi skulle hente henne ett par dager senere.
Hun var blanding av Basenji og Beagle. Gemyttmessig var hun veldig krevende. Hun hadde mye Basenji i seg, og hvis hun kom hun seg ut av huset var det bare å gi opp. De ørene hørte aldri fordi i verden der ute var det mye å utforske for en liten hund med sterk luktesans og jaktlyst.
Som hundeeier skulle jeg lære mye av min kjære Minnie, både å feile og lykkes. Sammen klarte vi å ta Bronsemerke i lydighet, dette med mye trening og pågangsmot. Hun var utrolig lettlært og tok ting veldig fort. Bare det var gøy nok og man hadde de beste godbitene 🙂
Minnie var en snill mor for Lundehunden min Luna. Hun var veldig tålmodig og fant seg i det meste, men kunne også si ifra hvis det ble for mye av det gode.
Vinteren 2013 fik Minnie kreft i blæren, hun skulle få leve så lenge smertene ikke var til stede og til hun fortsatt hadde livsglede . Men dagen kom, slik den gjør for alle dyreeiere.
Det var den vanskeligste avgjørelsen jeg noen gang har tatt, men som hundeeiere tar vi ansvar og finner styrken til å legge vår ego til side og gjør det som er best for våre firbente venner.
Minnie har beriket mitt liv med mange gode minner.
revehjerte.com 
Huff ja, man sitter igjen alle med hunder som har gjort stort inntrykk og vært en del av familien, og så trist når sykdom rammer og man må ta den vanskelige avgjørelsen på at de ikke skal ha det vondt lengre..:( Jeg har levd noe lengre enn deg, og har vært igjennom dette flere ganger. Mest trist når det er unge hunder som skulle hatt mange år igjen.
Men minnene har man 🙂
Noen ganger tenker man at man ikke orker flere hunder , men de gir så enorm glede den tiden de lever med oss . Dette er vel like tungt hver gang og noe man aldri kan være forbredt på.